Kåseri

Her har jeg skrevet et muntlig kåseri. Oppgaven var å skrive et kåseri utifra en tegnesierie av fritt valg. Inspirasjon er hentet fra hva jeg har opplevd selv og også hva min mor har fortalt meg oppigjennom årene.

Et utfordrende arbeid

Min jobb er spennende. Det skulle man vel kanskje ikke tro. Flere har kommet til meg når jeg har sagt at det er spennende;

-Nei du Geir nå tuller du fælt. Å jobbe som daglig leder på trygdekontoret kan da ikke være gøy!

Jeg skal ikke si at jeg ikke er enig, for saken er at denne jobben er hva du gjør den til selv. Det er jo ikke sånn, i mitt tilfelle i hvert fall, at jobben er deg. Det er jeg som er jobben. Med den innstillingen så sprer jeg jo en god stemning rundt meg og jeg motiverer andre. Om det er noe jeg virkelig og skikkelig setter et standpunkt på så er det nettopp det. Motivere sine ansatte er noe som burde være et hovedfokus for en som meg i den høye ledelsen. Jeg er faktisk daglig leder, ganske så høy stilling i grunn.

Jeg har gjort mye forskjellig for å motivere mine ansatte. For eksempel så har jeg stor erfaring med at jeg vet at om du ikke har noe nytt eller en slags forandring nå og da så kan hverdagens arbeidsoppgaver bli rett og slett kjedelig. Jeg har derfor nå nylig satt opp vinlotteri hver fredag. Dette setter de jo svært stor pris på. Vil ikke skryte jeg altså, men det er en skikkelig slager og høydepunktet hver fredag. I tillegg til å gi de ansatte nye og spennende muligheter er det også like så viktig og sette faste vaner og gi gode rutiner og regler. Vi har derfor egne kontorer og egne parkeringsplasser. Da slipper man slike kinkige intriger og diskusjoner. Vi hadde jo en situasjon hvor han nylig ansatte hadde parkert på en av de i ledelsens plass. De fleste så jo på dette som veldig upassende og respektløst for han hadde faktisk parkert på den dagligleders plass, altså min plass. Jeg holdt meg selvfølgelig godt i skinnet og lot vær å bli irritert, jeg kan ha sagt noe jeg ikke burde, men ikke noe som såra ham for så alt for mye. Jeg tok en prat med ham og vi fikk det avklart ganske raskt for han var jo ikke klar over denne nye regelen. Han sa derfor unnskyld og vi skiltes av som, kanskje ikke venner, men godt snakkende kolleger. Så det er slike ting jeg tar meg av på dags-basis da. Han nye som vi har ansatt han er forresten faktisk av indisk opprinnelse. Dette er jo noe som jeg legger stor vekt på. At alle skal få de samme rettigheter, svart som hvitt liker jeg å si. Vi har inngått flere avtaler med folk fra forskjellige minoriteter og kulturer. Han nye er jo som sagt indisk og vaskehjelpene våre er faktisk flyktninger fra Afganistan. Da jeg ansatte vaskehjelpene så følte jeg jo at jeg hadde gjort en god gjerning og støttet de der fra Norge borti der. I tillegg til disse så er avdelingslederen på C-fløyen fra Nord-Norge og min sekretær er en overraskende hardarbeidene østfolling. Det blir jo en ganske eksotisk hverdag det egentlig, med alle slags former og farger.

I min jobb så må man jo stå opp mot alle slags utfordringer. Her om dagen så hadde den postansvarlige lagt posten feil igjen, for det første så la hun all posten i haster bunken, noe som vi har snakket med henne om uttallige ganger, i tillegg så sorterte hun ikke posten riktig slik at klagebrev gikk i den rosa avdelingen, søknader i den grønne avdeligen. Når jeg går hen og lager et godt fungerende system for post så er det så utrolig uansvarlig gjort at hun som ikke er heltidsansatt her en gang skal komme og endre på det som vi som bedrift har blitt enige om å ha. Dessverre så må jeg i slike alvorlige situasjoner være litt streng. Derfor ble hun sparket og byttet ut med Jonas, som er fra Etuopia. Veldig trivelig kar han altså, jeg trives godt med ham som postsjef. Jeg må også møte kunder på en personlig måte. Det er viktig at jeg snakker med dem som kommer med klager for eksempel. Her om dagen kom det en dame til meg og sa;

-Det er helt utrolig hvordan dere holder på her. Jeg sendte min søknad for over tre måneder siden og når jeg først får svar og kommer hit for å få orden opp i noe som jeg anser som viktig så blir jeg møtt av en helt useriøs person som ikke engang snakker norsk. Kan du forklare meg hvorfor den inderen der sitter i resepsjonen?

Måten jeg da går fram på er ved å bruke en ganske snedig liten sak som jeg ha gitt tre steg.

1. Lat som om det personen sier er veldig alvorlig, og nikk og lytt til det hun/han sier.
2. Forklaring av saken og forslag til noe hun/han kunne gjort anderledes
3. Gi en unnskyldning hvor du later som du vil gjøre alt du kan for å forbedre situasjonen.

På denne måten når jeg frem til den nevnte personen.

Det oppstår også utfordringer oss kollegaer imellom. Meg og Glenn Arne har en slags mann mot mann krangel nå og da. Han skal alltid antyde at jeg er mindre og svakere enn ham, han synker til og med så lavt at her om dagen så kommenterte han bilen min.

-Ja, så du kom inn med den utkjørte ladan din da Geir, bare sånn at du veit det så burde du gjøre som meg og investere i en ny bil. Jeg stortrives med min nye Volvo, hehe.

Han antydet jo tydeligvis at min bil var dårligere og at hans var så mye bedre. En ville kanskje sagt igjen og fortsatt å krangle, men jeg høynet meg over det som den daglige lederen jeg er og nøyde meg med å snakke om situasjonen med de andre ansatte i lunsjpausen.

Min jobb er spennende, utfordrende og til og med ganske så inspirerende. Den som sier til meg at min jobb er kjedelig og ensidig, han kan jeg ikke forstå. Det er som om vedkommende skulle snakket kurdisk til meg, det hadde jo ikke jeg forstått for jeg kan jo ikke kurdisk. Så selv om jobben tilbyr mange utfordringer som folk flest ikke liker å havne opp i så liker jeg nettopp det, at jobben er noe som bare de svært få kan takle og håndtere. Denne jobben er nesten som skapt for meg.