Teatime om du vil

Teatime er et genialt konsept hvor muslimske familier inviterer ikkemuslimer over på te. Dette gjør de for at folk skal se annerledes på muslimer og kanskje til og med knytte noen bånd med hverandre. Greia er bare det at man skal besøke hverandre og ta en kopp med te og snakke sammen og bli kjent. Det har gått en kampanje på spotify hvor de reklamerer for teatime og jeg syntes ihvertfall det er genialt. Kanskje skulle man melde seg på så finner man ut at ikke alle muslimer er som man tror og at visse fordommer er helt feil, kanskje de til og med er stikk motsatt, hvem vet? Det får man  nok bare vite om man prøver det ut, det kan jo ikke skade og man får jo kanskje til og med noen nye venner etterhvert. Man må bare tørre å tro noe annet en det som blir fremstillt, skjønne at de kan være kjempe hyggelige og "al'right'e" folk. Så bli med og få noen nye venner med teatime, om du vil!
Her kan du se en reklame for kampanjen.

Typisk pakkis da!

De er kjempemange. De bor i en liten leilighet sammen med hele familien. Når de lager mat stinker det over hele bygda. De går alle sammen i hijab eller burka, og kvinnene blir diskriminert. De krangler og bråker og forsyner seg gjerne litt ekstra i forhold til andre og gjemmer det i veska til seinere. Sånn ser vi på dem, det er i hvert fall på den måten det blir fremstillt. Alle innvandrerne er bare en bunsj med pakkiser som lever på trygda. Det er nesten flaut at vi er så "flinke" til å sette folk i bås og lage steriotyper. Hvor mange av dere er det ikke som har tenkt; Typisk, når dere ser en innvandrer som for eksempel har med seg mange barn, eller kjefter på ungen sin? Det går ikke ann å dømme folk på en slik måte, man må tenke litt mer logisk enn som så. Selv om mediene fremstiller det slik så vet vi jo at de vrir og vrenger på ting så godt de kan for å lage en god sak. Man er jo smart nok til å skjønne at det er to sider av en sak, det står kanskje en ting i avisen, men en annen ting er det som er virkelig. Selvfølgelig så er jo aviser osv troverdige, det skal vi ikke tvile på, men en sak kan bli vinklet fra mange forskjellige sider. Det er her man må ta til vettet. 71%  av medieoppslag om innvandring er negative, vi er på vei oppover, men den prosenten er ganske høy. Dette kan du lese mer om her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/71-prosent-av-medieopplagene-om-innvandring-er-negative-3143702.html

Vellykket eller kriminell

Det er to typer saker hvor vi kan lese om innvandrere. Sport og kriminalitet. I Sporten så er alle likemenn, ingen blir navngitt som innvandreren eller asylsøkeren, men ved deres eget navn. I kriminalitet derimot er det alltid den svarte mannen, innvandreren eller den med utenlandsk bakgrunn. Hvorfor skal en person bli oppgitt som innvandrer når det er fullstendig irrelevant i forhold til saken?  Det er ikke rart folk setter innvandrere i bås slik som de blir fremstilt i media. Alt vi får høre og lese er at de er kriminelle, derfor tror vi også at de er det.
I sporten finnes det flere utøvere som har utenlandsk bakgrunn, men dette blir aldri nevnt. Disse utøverne blir oppgitt som ekte nordmenn, eller Norges stolthet, aldri som utøveren med utenlandsk bakgrunn. Selvfølgelig er det bra at man ikke oppgir folk på den måten i sports-saker, men hvorfor har vi så lett som å oppgi folk slik i saker som handler om mindre positive ting, hvorfor må man absolutt sette folk i bås? Selv om en innvandrer er kriminell, så er ikke alle det. Akkurat som å si at om en skoleelev er lat så er alle det. Det at innvandrere blir fremstilt som kriminelle i media er et faktum og mange tenker at et flertall er nettopp det. En innvandrer skulle ikke trenge å bli satt i bås på denne måten. En innvandrer trenger ikke å være en kriminell eller en vellykket fotballspiller for at noen skal lese om han, hvorfor kan han ikke bare være en helt vanlig nordmann som blir oppgitt ved sitt eget navn.

Syntes denne sangen passer bra inn, de tar opp temaer som innvandrermiljø og rasisme, og gjør noe morsomt og ironisk ut av det.

Det beste fra to verdener

Nesten hver dag jeg ser i avisen er det ihvertfall en sak som handler om enten terrorisme, tvangsekteskap, arbeidsledighet eller kriminalitet. Disse sakene henviser som oftest til innvandrere. Vi får jo et helt feil inntrykk og selv om man ikke helt tenker over det så kan man lett sette folk i bås, men det begynner nå å bli mer og mer positivt i mediene i forhold til innvandrere og folk med utenlandsk bakgrunn. For eksempel så kunne man lese i aftenposten i går at barn av østasiatisk innvandrere topper norsk utdannelsestatistikk. I den samme saken står det at 37 prosent av kvinner mellom 19 og 24 her i landet har høyere utdanning, mens for kvinner med kinesiske, srilankiske eller indiske foreldre i den samme aldersgruppen så er prosenten på 65. Disse barna sies å få det beste fra to verdener nemlig disiplin og gode vaner og også norske verdier som selvstendighet og kritisk sans. Innholdet i denne saken er bare positivt og jeg likte å lese den, fordi den viser oss noe som vi ikke har sett så mye til før.

I denne reklamen har de brukt to små gutter med asiatisk bakgrunn, veldig fin reklame og viser de to guttene på en veldig positiv måte.

Er de kriminelle?

Hvor ofte er det at man åpner avisen og ser en sak som er skrevet positivt i forhold til innvandrere? Hvor ofte har du sett en gladnyhet om en innvandrerfamilie fremstilt i avisene? Er det virkelig slik at vi i et så fremgangsrikt land som Norge er så ensidige?

I avisene leser vi om tvangsekteskap, arrangert ekteskap, mord, ulovlig innvandring og terrorisme. Hvorfor er det alltid slik at saker som handler om innvandrere skal være noe kriminelt? Leser vi noengang om et lykkelig par som hadde et arrangert ekteskap? Selv om det kanskje er noen saker innimellom som er positive i henhold til innvandrere så virker det som at mediene setter ting i bås. Det er dette jeg skal skrive en del om fremover og jeg skal prøve å komme frem til en beslutning om det virkelig er så alvorlig som det virker.

Dikt og dadaisme

MER tvinge
FEIL ikke jakte
de ingen kommer av selv
ØNSKER skal smuldrer TAP
seg store bort roper
samles vold seg
konflikt HINDRER















Dette er et dadaistisk dikt. Det vil si at diktet er satt sammen av ord uten at det skal gi noen betydning. Begrepet dadaistisk kommer av epoken som ble kalt dadaismen. Det som kjennetegner denne epoken er at de skulle gjøre narr av den tideligere kunstformen. Nå skulle film, kunst og litteratur være litt mer uforståelig. Filmer ble satt sammen av klipp som ikke hadde noen sammenheng med hverandre og uforståelige ting ble tatt med i filmene.
Selv om dadaistiske dikt ikke skal ha noen betydning så valgte jeg å gi mitt dikt en betydning. Jeg valgte derfor ut ord som har med konflikt, vold og drømmer. Jeg syntes at diktet fikk en slags mening til slutt, selv om det fortsatt ikke er så forståelig.

Kåseri

Her har jeg skrevet et muntlig kåseri. Oppgaven var å skrive et kåseri utifra en tegnesierie av fritt valg. Inspirasjon er hentet fra hva jeg har opplevd selv og også hva min mor har fortalt meg oppigjennom årene.

Et utfordrende arbeid

Min jobb er spennende. Det skulle man vel kanskje ikke tro. Flere har kommet til meg når jeg har sagt at det er spennende;

-Nei du Geir nå tuller du fælt. Å jobbe som daglig leder på trygdekontoret kan da ikke være gøy!

Jeg skal ikke si at jeg ikke er enig, for saken er at denne jobben er hva du gjør den til selv. Det er jo ikke sånn, i mitt tilfelle i hvert fall, at jobben er deg. Det er jeg som er jobben. Med den innstillingen så sprer jeg jo en god stemning rundt meg og jeg motiverer andre. Om det er noe jeg virkelig og skikkelig setter et standpunkt på så er det nettopp det. Motivere sine ansatte er noe som burde være et hovedfokus for en som meg i den høye ledelsen. Jeg er faktisk daglig leder, ganske så høy stilling i grunn.

Jeg har gjort mye forskjellig for å motivere mine ansatte. For eksempel så har jeg stor erfaring med at jeg vet at om du ikke har noe nytt eller en slags forandring nå og da så kan hverdagens arbeidsoppgaver bli rett og slett kjedelig. Jeg har derfor nå nylig satt opp vinlotteri hver fredag. Dette setter de jo svært stor pris på. Vil ikke skryte jeg altså, men det er en skikkelig slager og høydepunktet hver fredag. I tillegg til å gi de ansatte nye og spennende muligheter er det også like så viktig og sette faste vaner og gi gode rutiner og regler. Vi har derfor egne kontorer og egne parkeringsplasser. Da slipper man slike kinkige intriger og diskusjoner. Vi hadde jo en situasjon hvor han nylig ansatte hadde parkert på en av de i ledelsens plass. De fleste så jo på dette som veldig upassende og respektløst for han hadde faktisk parkert på den dagligleders plass, altså min plass. Jeg holdt meg selvfølgelig godt i skinnet og lot vær å bli irritert, jeg kan ha sagt noe jeg ikke burde, men ikke noe som såra ham for så alt for mye. Jeg tok en prat med ham og vi fikk det avklart ganske raskt for han var jo ikke klar over denne nye regelen. Han sa derfor unnskyld og vi skiltes av som, kanskje ikke venner, men godt snakkende kolleger. Så det er slike ting jeg tar meg av på dags-basis da. Han nye som vi har ansatt han er forresten faktisk av indisk opprinnelse. Dette er jo noe som jeg legger stor vekt på. At alle skal få de samme rettigheter, svart som hvitt liker jeg å si. Vi har inngått flere avtaler med folk fra forskjellige minoriteter og kulturer. Han nye er jo som sagt indisk og vaskehjelpene våre er faktisk flyktninger fra Afganistan. Da jeg ansatte vaskehjelpene så følte jeg jo at jeg hadde gjort en god gjerning og støttet de der fra Norge borti der. I tillegg til disse så er avdelingslederen på C-fløyen fra Nord-Norge og min sekretær er en overraskende hardarbeidene østfolling. Det blir jo en ganske eksotisk hverdag det egentlig, med alle slags former og farger.

I min jobb så må man jo stå opp mot alle slags utfordringer. Her om dagen så hadde den postansvarlige lagt posten feil igjen, for det første så la hun all posten i haster bunken, noe som vi har snakket med henne om uttallige ganger, i tillegg så sorterte hun ikke posten riktig slik at klagebrev gikk i den rosa avdelingen, søknader i den grønne avdeligen. Når jeg går hen og lager et godt fungerende system for post så er det så utrolig uansvarlig gjort at hun som ikke er heltidsansatt her en gang skal komme og endre på det som vi som bedrift har blitt enige om å ha. Dessverre så må jeg i slike alvorlige situasjoner være litt streng. Derfor ble hun sparket og byttet ut med Jonas, som er fra Etuopia. Veldig trivelig kar han altså, jeg trives godt med ham som postsjef. Jeg må også møte kunder på en personlig måte. Det er viktig at jeg snakker med dem som kommer med klager for eksempel. Her om dagen kom det en dame til meg og sa;

-Det er helt utrolig hvordan dere holder på her. Jeg sendte min søknad for over tre måneder siden og når jeg først får svar og kommer hit for å få orden opp i noe som jeg anser som viktig så blir jeg møtt av en helt useriøs person som ikke engang snakker norsk. Kan du forklare meg hvorfor den inderen der sitter i resepsjonen?

Måten jeg da går fram på er ved å bruke en ganske snedig liten sak som jeg ha gitt tre steg.

1. Lat som om det personen sier er veldig alvorlig, og nikk og lytt til det hun/han sier.
2. Forklaring av saken og forslag til noe hun/han kunne gjort anderledes
3. Gi en unnskyldning hvor du later som du vil gjøre alt du kan for å forbedre situasjonen.

På denne måten når jeg frem til den nevnte personen.

Det oppstår også utfordringer oss kollegaer imellom. Meg og Glenn Arne har en slags mann mot mann krangel nå og da. Han skal alltid antyde at jeg er mindre og svakere enn ham, han synker til og med så lavt at her om dagen så kommenterte han bilen min.

-Ja, så du kom inn med den utkjørte ladan din da Geir, bare sånn at du veit det så burde du gjøre som meg og investere i en ny bil. Jeg stortrives med min nye Volvo, hehe.

Han antydet jo tydeligvis at min bil var dårligere og at hans var så mye bedre. En ville kanskje sagt igjen og fortsatt å krangle, men jeg høynet meg over det som den daglige lederen jeg er og nøyde meg med å snakke om situasjonen med de andre ansatte i lunsjpausen.

Min jobb er spennende, utfordrende og til og med ganske så inspirerende. Den som sier til meg at min jobb er kjedelig og ensidig, han kan jeg ikke forstå. Det er som om vedkommende skulle snakket kurdisk til meg, det hadde jo ikke jeg forstått for jeg kan jo ikke kurdisk. Så selv om jobben tilbyr mange utfordringer som folk flest ikke liker å havne opp i så liker jeg nettopp det, at jobben er noe som bare de svært få kan takle og håndtere. Denne jobben er nesten som skapt for meg.